På engelsk har de det treffende uttrykket "Same shit - new wrapping". Veldig treffende i dette tilfellet syns jeg. Det er i alle fall ikke noe mer enn marginal forskjell på innholdet i den røde og den nye, blå IFA'en.
Skuff, skuff, skuff. Jeg liker jo vanlig IFA også altså, men her hadde jeg jo håpet på noe mer spennende... Skal du først kalle det SALMIAKK (med store bokstaver til og med) så bør det jammen smake det også!
Ja, ja jeg fikk Tyrkisk Peber også. Det reddet dagen det! :D
søndag, mai 15, 2011
Sanctum - film
På fredag var jeg på kino igjen. Hvilken film vi skulle se ble bestemt ut fra at tidspunktet den gikk på passet med når det var mest praktisk å gå. Selv når det er helg er det ikke alltid lett å bare ta fri for enkelte. :)
Filmen handler om en gruppe huledykkere som utforskrer en av verdens største naturlige undervannshuler. Det vil si hulen er sakte men sikkert blitt gravd ut av vannet som har rent ned i dette hullet.
Filmen handler om en gruppe huledykkere som utforskrer en av verdens største naturlige undervannshuler. Det vil si hulen er sakte men sikkert blitt gravd ut av vannet som har rent ned i dette hullet.
Poenget med ekspedisjonen er å finne en vei gjennom hulen fra dette hullet og helt til havet. Ekspedisjonen har allerede vært i hulen i ukesvis uten å klare å finne veien, men det hele blir dramatisk da en syklon slår til og vannet flommer ned i hulen. Da blir det en nødvendighet å finne veien ut for å overleve.
Jeg ble sittende å holde pusten store deler av filmen, rett og slett fordi at det er mange nydelige undervannsscener, og når en er under vann så holder en pusten! :D
Det er klaustrofobisk, mørkt, vått og kaldt.
Historien her er rimelig overtydelig og en vet jo gjerne hva som kommer til å skje, til en viss grad. Det kommer allikevel noen overraskende momenter her og der og filmen er verdt det kun for alle de FANTASTISKE hulebildene. Verden er jammen vakker selv om den er dødelig!
Jeg gir filmen plusspoeng for ikke bare å ha brukt amerikanske skuespillere. De to hovedrollene spilles av Richard Roxburgh som er ekspedisjonssjef og Rhys Wakefield som spiller hans sønn.
Vår slik den skal være
Ute regner det. I dag skriver vi 15. mai. Det burde jo være sol og deilig utevær, men nei da. Derfor tenkte jeg at jeg skulle peppre dere med bilder fra bedre tider.
Bergen springer ut i rosa og grønt.
Noen lager alltid deilig mat til meg hvis jeg betaler for det...
Boken var medbrakt og kunne med fordel nytes til middagen. Ikke komfortabel med middag alene på restaurant? Det trengs bare litt øvelse... ;)
lørdag, mai 14, 2011
Bloggefrustrasjon....
Jeg har fått en ny "petpeeve", altså en sånn ting som jeg elsker å hate. Eller kanskje jeg bare hater...
Jeg liker ikke blogger som har lagt på funksjon som gjør at jeg ikke kan høyreklikke på en link og så få side opp i ny fane. Skjønnere dere hva jeg mener?
En får opp feilmeldinger lignende denne....
Jammen, jeg ville jo ikke bruke bildene dine. Jeg ville trykke på en link i blogglisten og finne en annen blogg!! Jeg ville gjøre det som bloggere gjør...lese andre blogger! Grrrr!
Det finnes tydeligvis flere varianter av instillingene her. Noen sider gir meg automatisk ny fane hvis jeg venstreklikker på linken, men andre insisterer på å åpne linken i samme fane som den jeg allerede har oppe.
Jeg har gjerne 20 faner oppe på en gang. Som jeg lesere fortløpende. Jeg åpner gjerne flere av bloggene fra en annens bloggliste og vil ikke måtte gå tilbake til opphavssiden hver gang jeg skal finne en ny...
Jeg vil faktisk gå så langt at jeg vil si at dette er ENDA mer slitsomt enn ordbekreftelse på kommentarene...
Er det bare meg som syns dette er slitsomt?
Edit: Kopisperre kalles det! Godt å få det bekreftet at det ikke bare er hos meg dette skjer.
Jeg har fått blomster!
Det er ikke ofte det skjer, men det er SUPERKOSELIG å få blomster! :*) (Hmmm, kanskje frekvensen er det som gjør det ekstra gøy?)
Her om dagen fant jeg en lommebok ute i gangen i huset der jeg bor. I huset er det mange leiligheter med både unge og gamle beboere. Lommeboken var liten og svart og innehold en relativt stor sum penger. Det var ikke noe navn, ingen kort eller annet som kunne lede meg til eieren.
Siden den lå inne i gangen så antok jeg at det var noen som bodde i bygget som hadde forlagt den. Hengte derfor opp to lapper. En på oppslagstavle i gangen og en på utgangsdøren.
Litt utpå kvelden ringte det en dame på vegne av en annen dame og fortalte meg at denne andre damen hadde mistet sin lommebok. Denne andre damen var av den gamle og litt surrete sorten og kunne dermed ikke ringe til meg selv.
Jeg fikk en lengre forklaring av hvordan denne forleggelsen hadde funnet sted. Jeg fant selvsagt historien både langtekkelig og plausibel.
Dagen etter la jeg derfor ovennevnte lommebok i en hvit konvolutt og overleverte denne i vaktmesterens varetekt, med melding om å utlevere lommeboken til den eldre damen når hun kom for å hente den.
Jeg kunne jo ikke banke på pensjonistens dør før fuglene kvitret og jeg ville jo tro at hun gjerne ville ha lommeboken sin i retur så snart som mulig.
Ved akseptabel tid på døgnet ringte jeg så den første damen som skulle gi beskjed til den andre damen om at lommeboken kunne avhentes.
Det hele gikk tydeligvis i orden, for da jeg kom hjem fra jobb hang denne på døren min....
Og inni var denne.
Temaet her er helt klart 17. mai! :)
På kortet var det skrevet en liten avhandling i gammeldameskrift.
Jeg tolket det til:
"Din nabo i 5.etg. takker deg for din ærlighet. Hun ble så takknemlig! Hennes nabo i 512 sender dette på hennes vegne."
Det hele er en solskinnshistorie av dimensjoner! :D
Blir du like glad for blomster som jeg blir? Hvis ikke... hva kunne du tenke deg i steden?
Abonner på:
Innlegg (Atom)













