Jeg må bare innse det.... jeg er en person som stort sett bare får gjort en ting hver dag. Da tenker jeg selvsagt på ting som må gjøres etter jobben er ferdiggjort og en har ettermiddag. På jobb får jeg selvsagt gjort det jeg skal. Jeg klarer til og med å multitaske ganske så godt. ;)
Det er ikke det at jeg ikke har tid sånn på ettermiddagen. Jeg har allverdens tid jeg. Lever jo alene, har ikke barn eller samboer å ta meg av og det er egentlig ingen som krever noe som helst av meg sånn på kveldstid, men jeg får rett og slett ikke gjort ting. Det er så enkelt å bare ta bussen hjem fra jobb, tusle innom butikken for å handle middag og så finne sofa sammen med en tallerken. Og som alle vet så er sofaen ufattelig vanskelig å komme seg ut av når en først har funnet den...
Jeg har venner og bekjente som stadig løper fra den ene til den andre avtalen, forreninger, klubber, kurs, trening, barnehage, skole, biltilsyn, julegaveshopping og alt det andre som andre mennesker gjør. Jeg merker jo når jeg skal liste det opp at jeg ikke en gang vet hva alt det andre er.. :) Bare vet at det MÅ jo være mer enn det jeg får gjort.
Jeg kjenner ofte at jeg blir litt stresset hvis jeg har mer enn en avtale en ettermiddag. Det å gå til frisøren samme dag som jeg har avtalt å treffe en venninne til middag gjør meg litt utilpass. Det ender ofte med at jeg utsetter middagsavtalen til en dag der jeg ellers ikke har noe på tapeten. Lurer på hvorfor det er sånn.
Det blir ikke en gang til at jeg gjør ting jeg egentlig liker. Som å tusle i klesbutikker alene, gå tur i fjellveien, gå på kafe med bok bare for å sløve osv.
Min teori er at jeg hater å være seint ute og å skynte meg. Det å ha flere avtaler etter hverandre gir muligheter for nettopp å bli seint ute og det igjen gjør at jeg må skynte meg, passe tiden osv. Jeg er en sånn som gjerne ringer (eller sender melding) 10 minutter før jeg skal være et sted for å si at jeg mulig blir forsinket, for så å komme til møtestedet tidsnok allikevel.
Tror dette igjen bunner i at jeg selv HATER å vente på mennesker som er seint ute. Det er få ting her i verden som gjør meg så irritert som det å måtte vente. Dersom jeg får beskjed om at folk er forsinket så går det greit. Da har jeg stort sett en bok i vesken som jeg kan fordrive tiden med. Men nå "pratet" jeg meg bort igjen...
I dag er jeg faktisk litt stolt av meg selv som både kom meg på posten, for å sende avgårde en julegave, OG fikk handlet litt klær til meg selv. Juleantrekket er nesten helt i boks! :D Når jeg da tar med at jeg også har fått satt på en klesvask og satt på oppvaskmaskinen så har jo dette vært en LANGT over nomalt effektiv dag!
Jeg tror jeg bare skal nyte denne tanken jeg og la resten ligge.... en er som en er! :D
P.S. Hvis noen har noe innsikt her så er det bare å komme med det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar