Dag 10 – Dette gjør meg glad

I dag ble vi sendt hjem fra jobb før tiden. Hele datasystemet var nede og det så ikke ut som om det kom til å løse seg med det første... IT-guttene måtte nok være igjen. 

Men vi fikk jo ikke gå sånn med det samme problemet oppstod. Først hadde vi jo tid både til å vaske pultene gullende rene, ha stolløp i korridorene OG å ha det litt gøy med kontorgiraffen. 

Hva er en kontorgiraff spør du gjerne?

Det er en sånn selvsagt! 

 

 

Har dere kontorgiraffer? Kanskje bare kontorrotter? 

Nå har jeg noen timer på meg til grooming før jeg skal på bursdagsmiddag!

Ha en glad dag!

Dag 9 – Dagens middag

Det er på tide med litt mat igjen. Dette er egentlig et innlegg jeg skrev for en tid tilbake, men siden jeg laget dette i dag så ble det dessverre ikke en ny oppskrift på dere. Etter overtiden i dag var det godt med noe "skikkelig mat". Det der at suppe er "skikkelig" er det vel bare damer som kan påstå. Syns det er så rart det der jeg at de fleste menn insisterer på at noe ikke kan kalles middag hvis det ikke er poteter og kjøtt tilstede. 

Er det sånn i heimen hos dere også?

Til 1 person (holder kanskje til to) trenger du:

• 1 løk
• smør til steking
• 200 gr brokkoli
• 200 gr blomkål
• 4 dl utblandet grønnsaksbuljong
• 2 ss smør
• 5 ss hvetemel
• 2 dl matfløte/melk
• 1 ts pepper
• 150 gr revet jarlsberg
• 1 tortillalefse

Kutt løken i små terninger og surr den i smør i en gryte. Når løken er mør tilsetter du blomkålen, halvparten av brokkolien og buljongen. La dette koke til grønnsakene er møre (ca 10 minutter).

Når den er kokt moser du blandingen med en stavmikser.

Smelt smør og rør hvetemelet godt inn slik at det ikke er klumpete (det skal ikke bli brunt så pass på varmen). Tilsett fløten/melken litt etter litt og rør dette jevnt.

Bland melkeblandingen sammen med grønnsaksmosen i en gryte. Smak til med pepper og ev. salt. Jeg brukte ikke salt i denne da jeg syns buljonen holder, men det er smak og behag.

Dette er tidspunktet der du ser om suppen er for tynn eller for tykk. Tilsett mer melk dersom den er for tykk og la den koke inn litt før du går videre dersom den er for tynn. 

Ha oppi resten av blomkålen (delt i små buketter) og la suppen stå og putre/trekke. Og som i alle tilfeller når en "koker" melk eller fløte så må en passe på litt. Det koker FORT over! Det hold på å gå helt galt her i dag. :)

Del en tortillalefse i to. Legg ca 100 gr av osten (spar nok ost til at du kan drysse over suppen) utover den ene halvdelen og legg den andre halvdelen på toppen. Legg lefsen i en tørr stekepanne på middels varme. La den ligge til osten er smeltet og den har blitt lett brun på ene siden. Snu den og la den brunes på den andre siden også. 

Når lefsen er ferdig "stekt" så er suppen også klar til servering.

Aus opp en stor porsjon med suppe (pass på å få med noen av de deilige brokkolibitene, dryss ost og litt grovmalt pepper over. Server med ostetortillaen delt i trekanter.

Ostetortillaen kan brukes til nesten ALT! Litt chilli er godt inni der, ev. andre krydder du liker. Kan brukes til gryter, supper, eggeretter osv osv. De er også veldig gode helt for seg selv. Prøv sammen med guacamole! Så har du noen ekstra etter tacomiddagen i helga så vet du hva du skal gjøre. ;)

Det var altså dagens middag. Enjoy! ;) 

Dag 8 – Et favorittbilde

Skulle ønske jeg hadde merket bildene mine skikkelig etterhvert som jeg har lastet de inn på pcen... men det har jeg altså ikke. 

Denne bildeutfordringen har dermed ført med seg noen litt uventede vendinger, selv for meg selv. Når en sitter og blar igjennom noen av de tusen bildene som ligger på dataen så finner en mye rart! :D

Må forresten huske å kjøpe en ekstern harddisk snart. Slik at ikke alle disse bildene forsvinner også. Det gjorde nemlig alle de andre når den forrige dataen tok kvelden... DET er kjedelig det!

Til denne dagens bilde lette jeg egentlig etter et fint naturbilde. Det er ofte de som blir mine favoritter. Noe som dette kanskje? 

En deilig soloppgang, men det er jo selvsagt ikke selve bildet som gjør det til en favoritt. Det er jo den følelsen jeg får ved å tenke tilbake på det. Da dette bildet ble tatt hadde jeg sittet på nattevakt i seilbåten noen timer. Jeg nyter stillhet helt alene på havet om morgenen - når mørk natt blir til dag via skumring. 

Når jeg er ute og seiler på langtur så melder jeg meg alltid frivillig til å ta denne vakten. Siden alle andre unngår den som pesten så er det sjeldent vanskelig å få lov. De vet ikke hva de går glipp av... ;) 

Men det ble ikke dette bildet i dag. 

Jeg snublet tilfeldigvis over et annet bilde. Det kan vel til nød sies å være et naturbilde dette også - jeg ser noen busker... men det er tatt midt i Cape Town. 

Piggtråd er vel fremdeles ikke så veldig vanlig på husveggene her i Norge. Tatt i 2005 i løpet av de 3 månene jeg var der nede. Jeg hadde ikke lyst å reise hjem igjen og jeg har hatt lyst å reise tilbake siden den gang. Kanskje får jeg muligheten en dag...

Men det ble ikke dette heller.... 

Innimellom så må en ha med litt av dyrelivet for at det virkelig skal bli en favoritt!! 

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

HELT klart dagens favoritt! ;)

Enig?

Dagens artist - Lykke Li

Bildene får vente. Har fått så mye komplimenter for det siste bildet at jeg ikke helt vet hvor jeg skal snu meg skjønner dere... ;) 

Så i dag har det vært sofa og halvmelanskolsk sløving. Det blir sånn når en er trøtt. Selv når en egentlig har det veldig bra. Det er egentlig veldig fint nå. Ikke mye å klage på. Ja, bortsett fra været, men jeg tar meg i å smile under paraplyen min også jeg. 

Spesielt hvis jeg har den rette musikken på øret. 

Den rette musikken har Lykke Li virkelig laget. Hun har noe stemningsfullt og samtidig hardt. Noe som er varmt og kaldt på en gang. Hør noen sanger så skjønner du kanskje hva jeg mener. 

Det er rart med musikk. På samme måte som med smak og lukt så virker den forskjellig på mennesker. Noe som for enkelte er behagelig og varmt er for andre kjedelig. Jeg har alltid lurt på hva det er som påvirker oss i utviklingen av slike smaker. Når utvikler vi musikksmaken?

Noen sa en gang til meg at musikksmaken slutter å utvikle seg når en er 25 år. Jeg kan ikke si om det stemmer eller ikke. Jeg innbiller meg at jeg har lært meg å like nye ting etter det også, men kanskje det bare er varianter av det samme? 

Sitter du fast i din egen musikksmak, eller har du lært nye triks?

Dag 7 – Et bilde jeg aldri har publisert

DA var det jammen klart for Dag 7. Etter nok en gøy, men slitsom lørdag, ufattelig lite gøy og ufattelig slitsom søndag og en helt ok mandag der jeg så en av verdens verste filmer så er det endelig tid for sofasitting, blogging og et nytt dagens bilde! 

Jeg har fortalt mer om helgen og den dårlige filmen her. Beklager hvis jeg her ødelegger en stor filmopplevelse for noen.

Men tilbake til dagens bilde! Jeg har jo ikke vist særlig mange bilder fra ferien. For de som ikke har fått det med seg så var jeg en uke i Nice nå i september. Det kommer sikkert mer om dette senere en gang. 

Dagens bilde er ett av svært få bilder av meg fra turen. Det er merkelig hvordan en alltid kommer hjem  igjen med mange bilder av steder og andre mennesker, men nesten ingen av seg selv. De sitter jo selvsagt reisefølget på. ;) 

Det har aldri vært publisert før rett og slett fordi det er helt nytt!

Her har jeg bedt reisefølget om å ta bilde av meg med Nice i bakgrunnen. Det ser nesten ut som om jeg er photoshoppet inn! Fin by ikke sant?

Det var en passe varm ferie. 28 grader var supert etter den grå og regntunge Bergenshøsten. Det var litt kjipt å komme hjem...

Helgen og en ufattelig dårlig film...

Skal jeg fortelle litt om helgen tro? Ja, kanskje bare litt.

Lørdag var lunsj med T og D. Kaffe, shopping og til slutt Cava + øl med T + venner. Ja, det var virkelig en slitsom kveld, men med hyggelige folk rundt seg så gjør ikke det noe. Det ble opptil flere flasker Cava i løpet av kvelden og dette førte nok til den veldig slitsomme søndagen. At en skal måtte lide SÅ voldsomt for litt morro?? Urettferdig syns jeg. Ja, ja det er godt det er varmekabler på badegulvet. En skal være glad for de små ting, er det ikke så?


Så var det denne fyktelige, forferdelige filmen som jeg måtte lide meg gjennom på mandagen da... Jeg og S møttes først til middag på mandagen og på ett innfall endte vi opp på kinoen. Valget var mellom Hodejegerene og The Tree of Life. Vi angret på at det ikke ble Hodejegerene...

The Tree of Life skulle liksom handle om den noe triste oppveksten til en liten gutt, hans anstrengte forhold til hans far og litt annet. Men det skulle også være en hyllest til livet i følge informasjonen på plakaten. Vi tenkte jo at det måtte kunne gå greit. Brad Pitt og Sean Penn har jo vært kjent for å være med i gode filmer her og der. Har de ikke?

Dette var IKKE en av de. Vi var virkelig overrasket... Denne filmen vant jo Gullpalmen i Cannes og alt!

Jeg kan sitere Wikipedia:  

Malick's film chronicles the origins and meaning of life by way of a middle-aged man's childhood memories of his family living in 1950s Texas, interspersed with imagery of the origins of the universe and the inception of life on Earth.

Jeg tror det er denne sammenblandingen som plaget oss mest. Etter ca 15 minutter innledning med histore måtte vi "lide" oss gjennom noe som føltes som en time med "naturbilder". Det var verdensrom, fossefall, hav, bølger, DNA, skog, vulkan, hav + vulkan, mer skog, stepper, ørken, mer bølger, dinosaurer, mer verdensrom, maling i vann osv osv osv osv osv. Alt iblandet en mumlende stemme som spør eksistensielle spørsmål eller leser bibelvers. Det hele var VELDIG sært.

Det satt 4 personer over 60 bak oss, 2 av de snorksov før vi var halvferdig. Det satt en mann på 40 2 rader foran, han gikk han...  Det tenkte vi at vi burde ha gjort vi også, men en håper jo at det skal ordne seg da..

Naturdelen er VAKKER, men når dette kommer brått på så var vi overbevist om at de hadde begynt på ny "rull" på filmrommet og tilfeldigvis hadde blandet sammen to filmer.

Når de endelig kom tilbake til "handlingen" så skjedde det jo jammen ikke noe der heller!

Jeg tror nok gjerne at jeg hadde vært mer fornøyd hvis denne hadde vært delt i to filmer og presentert skikkelig. Den er ALTFOR lang slik den er. I alle fall for min smak...

Bedre lykke neste gang.

Dag - 7: Er utsatt. Det er jo tross alt lørdag... ;-)

Er jeg en dårlig blogger?

Vil dere se på meg som en dårligere blogger dersom jeg innrømmer at jeg aldri tidligere (før i dag) har vært inne på Perezhilton.com? Han skal jo liksom være en av verdens mest populære/kjente bloggere. KONGEN av Blogglandia kan en si... 

Vet dere hvem han er? Visste dere om han før jeg skrev om han nå? Hvorfor det? 

Jeg kom dit fordi Karianne (som jeg følger) skrev om han i sitt innlegg. Innlegget handlet ellers om Ylvis sin nye sang "Work it".

Legger den ved også jeg... Den er jo bare HYSTERISK (uansett hvilken mening en vil legge i det ordet...)! 

Eller hva syns dere?

P.S. Jeg beklager til dere som ble lurt inn her og som på grunn av overskriften trodde at jeg slet med selvfølelsen på fredagskvelden. Takk for at dere LØP til for å kommentere slik at jeg skulle føle meg bedre... ;)

Dag 6 – Tema: grønn

Dette var et vanskelig tema. Jeg kikker meg febrilsk rundt for å finne noe grønt her, men så slår det meg at det mer er fraværet av grønne ting som er slående her i min lille hule.

Jeg har faktisk ikke en eneste plante eller blomst i hele stuen! Og på kjøkkenet står det bare to litt sørgelige orkideer...

Ja, der kan dere jo også se det koselige stilaset som jeg har utenfor vinduene mine... Der vandrer det byggningsarbeidere hver morgen klokken 7. Og siden jeg fremdeles ikke har fått opp nye gardiner etter at de skiftet vinduene mine i juli en gang, så vinker jeg fint til dem når jeg er på vei fra senga til badet hver morgen. Jeg tror i alle fall at det er bygningsarbeidere som står der ute... når jeg står opp har jeg ikke linser på og uten linser er jeg like skarpsynt som en muldvarp! Så det kan jo like godt være naboene som har funnet ut at det er gratis show hver morgen...

Men tilbake til det grønne! De ser litt stusslige ut disse orkideene... De skulle jo selvsagt heller sett sånn ut:

Bilde lånt fra Mester Grønn

 Hvem er det som har bestemt at alle hvite orkideer skal fotograferes mot hvit bakgrunn forresten? Hvis du gjør som jeg og googler "Hvit orkide" så vil du finne at det helt klart er en regel at disse skal fotograferes med hvit bakgrunn. Det gir så god kontrast??!!

Nei, nå prater jeg meg bort igjen! Det jeg skulle fortelle var jo at det var håp! Da jeg kikket litt nærmere på de stakkarslige kvastene i den sørgelige vinduskarmen så viste det seg at den ene faktisk driver å gjør seg klar til å bli pen igjen!

Ser dere den fin grønne stilken som sakte snirkler seg oppover? Den jeg snart skal sette fast i en støttepinne (heter de det?) slik at den ikke knekker når den skal bære en gassilion NYDELIGE, hvite blomster. DET gleder jeg meg til!

Det får være nok fjas for denne gang... Ha en fin dag alle sammen!! ;)

Ord som ikke finnes...

De som ikke kan se er blinde.

 

De som ikke kan høre er døve. 

Hvorfor finnes det ikke noe ord for de som ikke har luktesans og smakssans?

Noen som har gode forslag?

Dag 5 – Et gammelt bilde

Nok en gang mye tenking. Jeg tenkte å poste et bilde av meg som ungdom (ca 13 år). Jeg tror det var det første bildet av meg selv som jeg faktisk syns var pent. Min mor jobbet LENGE for å få det til og alle fine bilder som noen gang har vært tatt av meg siden har fulgt samme mal. Det er et faktum at Siv gjør seg best i profil!

Så tenkte jeg på et bilde der jeg er avbildet i rød strømpebukse. Sitter på gulvet omgitt av bøker og annet rot med ansiktet dekket i sjokolade. (Det er mulig jeg blander sammen to bilder her) Uansett så fant jeg det ikke og da fikk det være som det var med det.

Så kikket jeg gjennom noen bilder på facebook for å se om jeg fant noe spennende der. Og det gjorde jeg vet du! Et bilde jeg hadde glemt fantes. Som dukket opp da jeg ble "funnet" av en gammel venninne fra den spede barndom. Hun var ett av de MANGE barna som min mor var dagmamma for da jeg var i barneskolealder.

Dette bildet stammer fra den tiden.

Noen som kan gjette hvem som er meg?

Gengangere

Bildet er hentet fra http://www.rica.no/Fritid/Show-Underholdning/Gengangere/

Jeg har sette Henrik Ibsens Gengangere på Den Nasjonale Scene i kveld. Anbefaler at alle som befinner seg i Bergen går for å se stykket. Helt klart verdt det! 

Skuespillet byr på mye forskjellig. Det er både indre og ytre demoner, intriger, svik og insestiøse forhold.

Sterke meninger, sterke følelser og ideer fra en annen tid, som allikevel gjør seg aktuelle i dag. 

Da stykket ble gitt ut første gang skapte det oppstandelse. Det kan jeg skjønne. I dag rister vi på hodet, humrer litt og ser at verden har forandret seg. Litt i alle fall.

Ibsen var flink til å skrive sterke kvinneroller. Selv har jeg aldri likt Nora fra Et dukkehjem, men jeg vet ikke om det er tolkningene av henne jeg ikke liker, eller om det er figuren i seg selv. Jeg er derimot mer positivt innstilt for Fru Helene Alving i Gengangere og jeg syns Frøydis Armand gjør henne godt.

Benytt deg av muligheten for en kulturell opplevelse som ikke innebærer 3D-briller...