søndag, august 14, 2011

Gullbryllup - gift i 50 år.

Det er ikke så mange som er det lenger. Dette fenomenet blir nok bare mer og mer sjeldent. I  min generasjon er det et fåtall som gifter seg tidlig nok til å leve til 50 års giftemål. For ikke å snakke om at fryktelig mange også skiller seg og gifter seg igjen. Det blir ikke lett å komme til 50 år da altså. Selv klarer jeg det nok ikke. Ikke at jeg har noen plan om å gifte meg i det hele tatt, men det er en annen historie.


Men uansett... I går feiret vi mine besteforeldre. Den virkelige bryllupsdagen er ikke før i oktober, men det ble nå virkelig feiret allikevel. Det var opphold på Solstrand (nydelig hotell på Os utenfor Bergen - anbefales!) for hele gjengen.

Vi møttes på ettermiddagen i går (lørdag), sjekket inn, badet i det nydelige badeanlegget de har der ute og gjorde oss så klare til middag. Fotograf kom for å få tatt bilder av oss og det ble en del latter under "fotoshooten". Det er ingen av oss som er KJEMPE fotogene (ja, kanskje med unntak av de minste barna) så fotografen hadde nok en utfordring med å få alle trynene våre til å være presentable på en gang. Han måtte ta i bruk prompelyder og en Ole Brumm - bamse for å få fokus stakkar... ;)

Etter fotografering var det deilig middag.

Meny:

Råmarinert laks med soyasaus og sjøgress 

Ytrefilet av lam med fondantpotet og terte med blåmuggost + deilig saus som jeg ikke husker innholdet i

Sjokoladekake med anissyltede kirsebær og pasjonsfruktsorbet


NAM!!!

De barna som ikke ville ha dette fikk pizza, kylling pølse og is. Det skal de også ha skryt av på Solstrand - de menyproblemene som oppstod ble håndtert raskt og profesjonellt.

I vår familie er det sjeldent lange taler. Vi er alle glade i å prate, men ikke i å stå opp forran andre og gjøre det mens resten er stille. Vi trives best i vennlig ordfekting der andre helst ikke skal få et ord inn, men der det er mulig å skrike over hverandre. 
I går var det annerledes. Det virket som om alle følte for å dele ting. Og MYE koselig ble delt. Vi er alle veldig glade i besteforeldrene mine. Det ble mye tårer og enda mer snufsing. Vi er lettrørte som bringebær alle sammen... Pådro oss lett dehydrering hele gjengen tror jeg. 

I tillegg ble det både sunget og spilt på gitar og piano. Det var en veldig fin middag. 

Etter middag ble det pratet videre (nå i munnen på hverandre - som vanlig) og drukket litt. Det ble også danset og hoppet. De voksne koste seg og barna koste seg. 

Det ble til slutt natta og vi gikk til ro. I dag tidlig var det frokost før det igjen ble badet. Nydelig sol fikk vi den halvtimen vi tilbrakte i bassenget ute og så bar der hjemmover. 

Som en ser av innlegget så tok jeg ikke et eneste fornuftig bilde. Jeg var rett og slett for opptatt av å kose meg. 

Jeg vil igjen takke mine besteforeldre for at de gav oss denne opplevelsen og for alt det andre de har gitt oss oppigjennom. 

Ta vare på familien alle sammen! En innser gjerne ikke at de er skikkelig, skikkelig viktige før en er godt voksen, men det er aldri for seint å knytte de tettere til seg.

2 kommentarer:

Hannemor sa...

Det høres ut som en superfantastisk dag, jeg kjenner meg en liten tanke rørt her jeg sitter og leser..
Stor klem <3

Siven sa...

Er du bringebær du også? ;)