tirsdag, juli 05, 2011

Ting en stadig får høre.

I samtale med nye mennesker så er det enkelte spørsmål som gjentar seg. Det varierer selvsagt ut fra hvem en er, men hvis jeg bruker meg selv som eksempel så kan jeg forutse i hvertfall to eller tre av de første spørsmålene et nytt menneske vil stille i løpet av en samtale.

Det er ett av disse som vil bli fremlagt her i dag...

En presenterer seg selvsagt først, snakker litt om situasjonen en er i, hvordan en kom dit, hva en har gjort før, været osv osv. Dere vet disse helt vanlige "small talk - samtalene" som vi alle er så glade i. Ja, ja de får verden til å gå rundt. Det er en del av slik vi MÅ være hvis vi skal kunne omgås nye mennesker uten altfor store problemer.

Men litt inn i samtalen så vil jeg oppleve at samtalepartneren stopper opp, ser på meg, rynker brynene, skakker på hodet - for så å avbryte meg midt i en setning (ja, for det må de hvis de noen gang skal få sagt noe i mitt selskap) og spør: Hvor er du eeeegentlig fra???!

Ja, for vi nordmenn er veldig opptatt av å plassere folk i regioner - Vestlending / Nordlending / Østlending / Trønder osv osv. Dette har vi lært på skolen at vi kan gjøre ved hjelp av å analysere hvordan andre mennesker snakker.



Og jeg har like store problemer med å svare hver gang. Det er ikke det at jeg ikke vet hvor jeg er fra, men det tar litt tid å forklare slik at de faktisk får svar på det de Eeeeegentlig spør om. For det de lurer på er hvordan jeg fikk så rar dialekt.

Det som er sakens kjerne er at jeg ikke er så flink å holde meg til en dialekt. Jeg er lettpåvirkelig. Jeg vil assimilere. Jeg vil til en viss grad følge flokken. Dette har noen forsket på nemlig. At de som er flinke til å holde på sin egen dialekt, selv etter å ha flyttet og bodd det meste av sitt liv i en annen del av Norge, de er individualister, mennesker som vil skille seg ut og være seg selv.

Jeg er ikke sånn, tydeligvis. Jeg har tatt til meg de dialektene som blir snakket rundt meg, tilpasset de til mitt eget språk, festet meg med noen ord, noen vendinger, noen bokstaver osv osv. Jeg har så tatt litt fra alle de stedene jeg har bodd og blandet det hele sammen til en eneste smørje. Min helt egne dialekt, med innslag fra allverdens påvirkninger.

Jeg kan også skifte fra den ene til den andre, alt etter hvem jeg snakker med. Det er selvsagt da bare at de ordene, vendingene og tonefallene som blir brukt mot meg blir sendt i retur. Uten at dette er noe bevisst valg fra min side. Det hele skjer helt automatisk. Jeg krysser stadig fingrene for at mennesker jeg snakker med ikke skal tro at jeg hermer!

Men hva er det som gjør dette? Hvorfor er vi så opptatt av hvor folk kommer fra? Hvorfor er det så viktig hvordan mennesker snakker? Så viktig at barna mobber hverandre på skolen hvis noen snakker annerledes? Så viktig at voksne mennesker kan si rett ut at de ikke liker en person på grunn av dialekten deres? At Bondevik skal dømmes fordi han knoter?

Ja, ikke vet jeg....

Har du noen sånne spørmål eller tema som alltid dukker opp?

18 kommentarer:

Tenkerbell sa...

Ja, folk lurer på hvor jeg er fra, alltid, men jeg syns det er en positiv greie. Jeg er fra finnmarka og av en eller annen grunn får jeg automatisk visuell stående applaus når jeg sier jeg er derfra, liksom for at jeg har overlevd og kan fortelle om det. Antagelig kommer dette av at de fleste søringer tror vi har isbjørn i gata, og hadde vi hatt det skulle jeg vært enig i at det hadde vært en bragd å overleve barndommen utendørs.

Siven sa...

Hehe, ja det overleves jo på Svalbard også... ;)

Men joda, det er ikke nødvendigvis negativt ment dette her. Det er bare denne enorme fasinasjonen med dialekter som vi nordmenn har lært oss til. Fasinerende.

Tenkerbell sa...

Det er det å få satt folk i bås og føle at man kjenner dem litt tror jeg. Jeg gjør akkurat det samme, både bevisst og ubevisst, i jobben der jeg båssetter over en lav sko. Syns imidlertid det er morsomt når jeg treffer på en jovial ask-ing eller en skikkelig arrogant nording :)

Siven sa...

Det ER deilig å få fordommene sine motbevist innimellom.... ;)

alexia sa...

Ja noen liker jo ikke østlendinger, eller vestlendinger, eller sørlendinger, eller nordlendinger, alt ettersom- derfor må de finne ut kjapt hvor personen kommer fra for å vite om de liker han/henne eller ikke!
Folk er fæle til å sette andre i bås!

Siven sa...

En får jo bare passe på og tenke seg om selv. Jeg kan ikke love at jeg er fri for slike fordommer..

Noen er jo selvsagt også bare nysgjerrige.. ;)

Whitebite sa...

bra innlegg Siven!!

Jeg fascineres av dialekter..
- og må nok innrømme at jeg kan dømme etter dialekt..Det er jo en del av førsteinntrykket.

Men her sier du altså at jeg er en individualist, og den likte jeg!
For det er det jeg egentlig vil være! Jeg er nemlig sta på dialekta mi, som opprinnelig var østlandsk. Jeg var nok for ung den gang vi flyttet vestover til å kunne holde på østlandsken, men jeg har fremdeles mine harde konsonanter.
Påvirkes heller ikke overhodet etter hvem jeg snakker med!

Og du, samboeren min får alltid samme avbrytelse som deg..etterfulgt av samme spørsmål.
Han er jo britisk, men har bod litt her og der, og snakker rett og slett bare rart. hehe.

Whitebite sa...

*bodd (århh...klarer aldri unngå skrivefeil!! men slik får du jo enda flere kommentarer;o)

Siven sa...

WB: Så bra at du likte det da!

Merkelig hva som faller ned i hodet på en når en sitter og trykker.

Det er vel ikke noen tvil om at du er individualist vel??

Høres upraktisk ut å ha bod her og der... ;)

Bondekona sa...

Tilbakevendende spørsmål:
Hva gjøøøør du egentlig?
For 4 barn og arbeid på gård mens man egentlig er sykemeldt med idiotisk bekken er jo ingenting...

Så jeg må jo bare svare: Næh...jeg bare slenger rundt omkring..

Siven sa...

Bondekona: Oj, huff ja den er koselig...

Du virker da veldig så aktiv på meg. ;)

Bare lille elin sa...

Der traff du noe som virkelig interesserer meg(igjen). :-)

Herlig kommentar, forresten, Tenkerbell. :-D

Jeg tviholder på dialekta mi, og er utrolig fasinert av andre som også gjør det. Glemmer til tider å høre etter HVA folk sier, fordi jeg er så opptatt med å høre HVORDAN de sier ting. :-D uff.

Men hvorfor... vet ikke, egentlig. det er bare utrolig fasinerende.

Samboeren knoter, dvs her si "snakker fint" når han snakker med andre som gjør det. Spesielt i telefonen. :-D merkelig fenomen. Jeg KLARER det ikke om jeg må prøve engang. (hvis folk absolutt ikke skjønner hva jeg mener så MÅ man prøve, ikke sant). Jada, nå fikk du meg igang, vet du... Har tenkt å lage en "serie" med dialektord på bloggen min lenge, men har ikke kommet så langt. Kanskje dette er dyttet som skulle til..

NÅ SKAL JEG SLUTTE Å SKRIVE DENNE KOMMENTAREN!

hihi.

Klem
~elin~

Siven sa...

Hih! Herlig med lange kommentarer som egentlig sikkert kunne vært hele blogginnlegg! :)

Jeg antok vel at dette var et tema som kunne engasjere både den ene og den andre. Det er jo ikke for ingenting at jeg får spørsmålet. ;)

Burde selvsagt også tatt med historien om den gangen jeg måtte inn og snakke med foreleser som skulle rette en oppgave jeg hadde skrevet. Oppgaven gikk ut på å transkribere sin egen dialekt i lydskrift. Damen trodde jeg hadde misforstått alt og hadde tenkt å stryke meg, men så hørte hun meg prate.... ;)

Bare lille elin sa...

hehe,herlig.. Du.. jeg gjorde mer enn bare å lage et innlegg.. Dette var puffet jeg trengte..Prøver meg på en hel dialektBLOGG.. Skal man gjøre noe får man gjøre det skikkelig. Kom innom og se og skriv alle sammen. ;-)

Siven sa...

Elin: Oj! En hel blogg? Spennende!

Tore R. sa...

Mye herlig her :) ... dialekt er gøy! ... noen dialekter er bare flotte mens andre er ja, hehe

Selv har jeg ikke bodd mer enn to forskjellige steder men det er nok for å rote til språket mitt fullstendig. Må dessverre innrømme at det av og til kan bli litt pent på telefonen om den i andre enden ikke vil forstå.

Siven sa...

Syns ikke det gjør noe at en blander litt jeg. Særpreg det også? :-)

Tore R. sa...

Man er den man er og blir ... og prioriterer :)