mandag, august 15, 2011

Hvor gammel er du?

Jeg og en kollega drev med utstrakt tankesprang i dag. Vi slo fast at den konvensjonelle måten å bestemme alder på er utdatert. Vi snakker jo stort sett om alder fra en er født, men kan ikke også snakke om alder fra en blir unfanget?

De sies jo at en ikke er eldre enn en føler seg, men stemmer det?

Kanskje en bør snakke om biologisk alder? Det er gjentatte ganger bevist at kroppen ikke har samme biologiske alder som det kalenderen viser. Det kommer jo helt ann på hvordan en har behandlet den. Har en drukket for mye, spist feil ting, ikke trent, trent feil osv osv så blir den biologiske alderen mer og mer skeiv i forhold til det en oppgir når noen spør. Men hvem gidder nå å teste til en stadighet for å finne ut hvor gammel en er? Nei, det blir for tungvindt.



Hva med psykologisk alder? Jeg har ofte hørt mennesker snakke om at en er ung for alderen, gammel for alderen, blitt gammel siden sist en så en (selv om det gjerne bare er snakk om 14 dager) osv osv. Dette blir da bedømt ut fra hvordan er oppfører seg i forhold til de forventninger som settes av menneskene rundt og samfunnet generelt.

Vi mobbet en annen kollega for å være gammel i dag fordi hun hadde brukt helgen på det hun hadde hatt lyst til å gjøre lenge. Hun hadde bakt 47 rundstykker og vasket huset..... Tenk hvis hun hadde strikket en vott!! Hun ble også dømt som gammel siden de nettopp har bygget BÅDE garasje og terrasse til det nykjøpte huset. Ja, bare det at hun har hus gjør henne litt gammel.

Hun er 3 år yngre enn meg i følge kalenderen.....

Så da snakker en altså om materiell alder. Ut fra hva en har klart å skaffe seg her i livet. Selv er jeg "2 rynker og 1 fast stilling"-gammel. Ellers eier jeg lite eller ingenting av verdi og har kun studielån som veier meg ned en smule. I forhold til de som har hus, bil, hytte, barn og hund (for ikke å snakke om alle lånene som følger med...) så er jeg rene babyen. Vi fant ut at jeg var så ung at hvis jeg fikk meg en is så kom jeg trolig til å gå i minus.

Ja, det er ikke lett dette her med alder. Hvor gammel er du og hvilken tidsregning syns du passer best?

17 kommentarer:

Bente sa...

Jeg er trettisyv..noen ganger er det helt passe. Noen ganger alt for mye. Noen ganger altfor lite.. Jeg alder i faktiske år...men de spiller ingen rolle! ;-) vanskelig dette..

Pia sa...

He he, jeg er faktisk førti. Høres eldgammelt ut. Men jeg ser nok ut som en førtiåring. Men føler meg yngre. Er ikke så god på så mange sånne voksenting, tenker jeg sjøl. Men er vel blitt ganske voksen.

Siven sa...

Ja, i år har jeg til og med stemt...

Det er ikke lurt å begynne å tenke på hvor mange voksenpoeng en har pådratt seg... :D

Frk.Virrum sa...

Jeg er 37..bittelitt til..tror jeg føler meg 37 også..hehe..vertfall i dag.
;-)

Siven sa...

¨Men alle syns den tradisjonelle skalaen er brukbar enda? Bare jeg som har lyst til å defineres annerledes?

Ikke at jeg kommer så godt ut med mine 2 rynker og min faste jobb, men det er nå bedre enn "29 i studioleilighet uten mann og barn". ;)

frk. Figenschou sa...

jeg klager på ungdommen og service i butikkene og er 83.

Siven sa...

Venter du til det er din tur før du begynner å fumle etter penger også? ;)

frk. Figenschou sa...

jeg tok meg i det en gang, mest irriterer jeg meg over andre som gjør det.

Siven sa...

Jeg er begynt å kjefte på folk på bussen...

Elisabeth, innerst i veien sa...

Jeg har jo fylt 40. men begrepet "førtiåring" er fortsatt fjernt. Ok, jeg er voksen, det innså jeg først for et par år sida, at andre antagelig betrakta meg som voksen....Men jeg har ikke ett eneste grått hår (noe jevngamle kollegaer og venninner er misunnelige på) og jeg føler meg fortsatt spretten i hue og ikke "satt". Så når noen blir forbause over at jeg er så gammel som 40, tror jeg det beror på at jeg er kvikk i replikken og ikke en traust kjerring, he he.

Artig tema.

Siven sa...

Høres bra ut Elisabeth! :D

Rart hvordan du bruker ordet traust som noe halvveis negativt.

I mange kretser og litt tilbake i tid så var vel traust noe positivt? Trygt, godt og plantet på jorden?

Alexia sa...

Jeg er 42 og 10 mnd....men føler meg ennå ikke voksen.

Og fant endelig ut hvordan kommentere hos deg. Måtte trykke på "koblinger til dette innlegget" var ikke verre.

Siven sa...

Begynner å tro at dette "voksen" konseptet er noe som en tenker om andre og som en aldri tenker/føler om seg selv.

Whitebite sa...

Jeg er 28.
Ihvertfall i hodet mitt.
Og jeg tror jeg stopper der.

for meg er alder bare et tall.
det betyr lite og ingenting.

Fire kaffe sa...

Jeg husker ikke hvem som synger den, men en kollega i 50-årene sang den en gang på et julebord. Sent på julebordet. "...feeling twentytwo, acting seventeen..."

Fire kaffe sa...

Det aller beste må vel være ung i adferd og gammel i tanke? Og kalenderalderen? Nei, den trenger vi bare for å få et personnummer, og det er jo ganske greit å ha.

Siven sa...

Når jeg ser på alle fadderbarna som har inntatt Bergen by den siste uken så er jeg ikke sikker på om ung i adferd er det jeg trakter mest etter... :D

Ikke SÅ ung i alle fall.

Selv føler jeg har vært 25 store deler av livet. Lenge før jeg kom dit faktisk og jeg antar vel at det er der jeg har tenkt å bli værende en stund. :D