The King's Speech

Ved begynnelsen av denne helga, som skulle vise seg både å bli svært koselig og noe ubehagelig på en gang, var jeg på kino. En kinodate kan en si, og det er jo alltid gøy uansett hva en ser, men denne gangen fant vi faktisk også en severdig film.

Kavaléren hadde valgt filmen og jeg hadde egentlig ingen forventning i forkant her. Det er ofte det beste har jeg funnet. Høye forventninger fører ofte til skuffelse og lave forventninger fører gjerne til at en ikke går og ser filmen.

Kongens tale, som den heter på norsk, handler om perioden der prinsen, som så ble Kong George VI, plutselig står overfor det faktum at han skal bli konge i steden for sin bror. Hans bror forelsket seg i en dame som hadde vært gift før og så skilt seg 2 ganger. Hans forhold til denne damen førte til at han måtte abdisere og gi kronen til sin yngre bror i steden.

Kong George VI stammet ganske kraftig og slet fælt med å holde taler. Dette er jo selvsagt noe som ikke passer så godt med det å være konge. I løpet av filmens gang får en et godt innblikk i alle slags rare behandlingsmetoder for stamming i tillegg til en varm følelse for den stakkars prinsen og hans familie.

Terapauten Lionel Logue, spilt av Geoffrey Rush, står for humorinnslagene i filmen. Fornøyelig rolle, men med skarpt og moderne blikk på terapi.

For de som ikke har så veldig stor interesse for britiske kongehus, men som befinner seg i den kvinnelige overbevisning, så lokker filmen også med kjekkas i hovedrollen....

Colin Firth får en jo helt klart ikke vondt i øyene av.... ;) (Selv om T har rett når hun hevder at han kanskje var eeeenda litt kjekkere for 10 år siden)

For mennene har de lagt inn Helena Bonham Carter i en litt annen rolle enn det vi er vant med fra Harry Potter. :D

Så totalt sett? Severdig film. Lett underholdning, litt historie og noe humor. Passer til de fleste vil jeg tro.