Pasta med pesto + + +

Jeg prøver stadig å faktisk få brukt opp det jeg har i skap og skuffer. Noen ting er vanskelige å få brukt opp, 2,5 kilo kål for eksempel, og andre ting er enkle å bli kvitt. For meg er av de enkle tingene PESTO! Det kan jo brukes til nesten alt!

I dag ble siste rest av gårsdagens grønne pesto brukt til pasta. Den fikk selskap av litt andre ting som også tilfeldigvis måtte brukes, nemlig bacon og brokkoli. Inspirasjonen kom først fra en annen Siv som baker og steiker og hun hadde igjen blitt inspirert av Foodfanatic. Det er så fint når inspirasjonen ikke krever tur til butikken....

Til en person trenger du:

• 75 - 100 gr pasta
• 50 gr bacon i små biter
• 50 - 100 gr brokkoli i små buketter
• 1 ss pinjekjerner
• 1 ss pesto (gjerne hjemmelaget, se oppskrift her)
• parmesanflak

Først setter du pastaen på kok. Jeg brukte fullkornspasta, rett og slett fordi jeg liker den best, og jeg ser at det kan se ut som om det er akkurat det den andre Siv gjorde også. Store pastatyper som fanger MASSE saus er fint til denne retten. Det er jo tross alt pestoen som er i sentrum her.

Pinjekjernene ristes i en tørr stekepanne. Pass godt på de så de ikke svir seg!

Når det er ca 10 minutter igjen av koketiden til pastaen kan du begynne å steke bacon og brokkoli. Stek først baconet til det er nesten sprøtt og så tilsetter du brokkoli i samme panne. Dersom baconet ikke gir fra seg nok fett til at du får stekt brokkolien skikkelig så kan du her tilsette litt olje, eller smør. 

Hvis du heller vil ha kokt brokkoli så kan du koke den sammen med pastaen de siste minuttene før pastaen er ferdig.

Sil pastaen og ha den tilbake i pannen. Ha i pesto og bland godt slik at all pastaen er dekket. 

Anrett pasta med brokkoli, bacon, pinjekjerner og parmesanflak.

Krydre med salt og pepper dersom du syns dette er nødvendig. Jeg brukte ikke noe på min. I min iver etter å spise (var veldig sulten) glemte jeg også å ha parmesanflakene over, men de er gode uten pasta også så de blir nok borte.... ;)

Nå tilbake til kapitellet Ekte og falske dilemmaer i boken med det spesielle navnet Se gorillaen! Bare tittelen her hadde vel egentlig fortjent et eget blogginnlegg, men så var venninne T (som fremdeles ikke har fått et skikkelig bloggalias) mye mer morsom enn det jeg hadde klart å pestere rundt temaet så da droppet jeg det....